HØYLANDET
Ferier er til for nye opplevelser, til å se ting man aldri har sett før. Man besøker byer, absorberer nye kulturer og beundrer en rekke menneskeskapte underverk. Men man kan også komme seg vekk fra alt, søke seg til roen og bytte bort stresset og farten i det moderne livet mot stillhet og fred. Det perfekte stedet for dette er Islands innland, det islandske høylandet.
Høylandet vil vekke undring over de rå kreftene det tok for å skape dette landskapet. Lydene fra sivilisasjonen er langt unna. Det er lite vegetasjon, ikke mye liv. Enkelte områder er helt øde. Men jorden selv våkner til liv og skaper utrolige kunstverk av stein, sand, is, damp og vann.
Gult, rødt og grønt er rhyolittfjellenes farger i Landmannalaugar, iblandet beksvarte lavafelt av obsidian og damp som stiger opp fra varme kilder. Varme kilder i Kverkfjöll har gravd ut spektakulære grotter under isen, og ved Askja kan man klatre ned krateret Vítis vegger for å ta et varmt bad nede i det gulaktige, gjørmete vannet. Langs Kjölur-veien ligger det isblå vannet Hvítárvatn ved foten av den hvite isbreen. På Sprengisandur i august blomstrer den magentafargede polargeitramsen i den svarte sanden mot den skimrende hvite isbreen i bakgrunnen. I Þórsmörk finner man vakre grønne daler med små skogsmyrer, omringet av høye, mørke fjell.
Fra bosetningens begynnelse har mennesker krysset høylandet mellom nord og sør, til hest eller til fots. Det var en farlig og vanskelig reise, men man tok den sjansen, ikke minst for å reise til tinget. I tåken kunne man gå seg vill, i stormen kunne man dukke under, og hvis reisen tok for lang tid, kunne man dø av sult. Heldigvis er det mye enklere i dag. Moderne transport gjør det mulig å reise mellom nord og sør på en dag, enten over Kjölur eller Sprengisandur. Det går guidede bussturer over begge disse rutene, så også til Þórsmörk, Landmannalaugar, Askja og Kverkfjöll.
Selvfølgelig kan man kjøre dit selv, enten man har med seg sin egen bil eller leier en. Vær oppmerksom på at disse veiene bare er tilgjengelige for jeeper. Også veiene over Kaldidalur og Kjölur, som i følge offisiell betegnelse ikke er høylandsveier (har ikke veinummer som begynner med F), kan være svært ulendte, og bilutleiefirmaene tillater ikke kjøring der hvis man ikke leier en jeep. Å kjøre til Þórsmörk over Sprengisandur-veien, eller «bak fjellene» via Landmannalaugar og Eldgjápasset, innebærer å krysse flere elver. Og nei – det finnes ingen broer, man kjører gjennom vannet.
